Frøya i Malaga

Publisert den 21 Sep 2009 av Terje Osland

Den første treningen hadde vi på Unicaja (et av de bedre lagene i spansk eliteserie og euroleague) sitt rekrutteringsanlegg. Dette bestod av en hall med tre store basketbaner og et uteområde med hele ni basketbaner. Etter treningen fikk vi se en 3. divisjonskamp (fjerde høyeste nivå i spansk basket) mellom et av Unicaja sine lag mot Atarfe, som vi også spilte mot senere i uken. Nivået her var relativt bra og tempoet og pasningsspillet var nok av sorten man bare ser i BLNO her til lands.

Neste dag skulle vi spille mot Clinicas rincon, et helprofesjonelt lag som spiller på det nest høyeste nivået i Spansk basket. Dette er rekrutteringslaget til unicaja, laget består av spillere fra 17 – 23år (at en av spillerne deres ikke kunne stille til kamp fordi han spilte EM for Polen sier sitt om nivået på laget). Med kampen i går i bakhodet var det nok mange av oss som lurte på hvordan nivået var på dette laget som skulle være adskillig bedre. Vi klarte likevel å gå respektløst ut og overasket nok det spanske laget litt i starten. Utover i kampen ble likevel nivåforskjellen ganske klar, det Spanske laget beveget ballen rask, bevegde seg bra og gjorde tilnærmet aldri feil skuddvalg (de traff også over 50 % fra trepoengshold). Når det spanske laget i tillegg hadde et ekstremt intenst fullbanepress som gjorde at vi hadde hele 30 turnovers i løpet av kampen ble det til slutt et klart 95-55 tap.

De to følgende dagene spilte vi mot adskillig lettere motstand. Vi spilte først mot et lag bestående av unge talenter og eks profesjonelle spillere. Denne kampen tapte vi knepent. Dårlig forsvarsspill fra oss gjorde at spanjolene fikk penetrere altfor mye på oss og de rutinerte eksproffene fant gode pasningsalternativer hvis vår hjelpeside var på plass.

Dagen etter reiste vi til Granada. På veien opp dit hadde vi stopp på en skole hvor vi trente med hele skolens elever og lærere som tilskuere (så mange tilskuere har vi aldri hatt på en trening før) i tillegg fikk noen av elevene komme ned på banen for å hilse på spillerne og være med på litt skuddtrening + spille med oss. Dette var tydelig hvis populært, før vi dro videre var det lunsj på skolen med x antall autografer på servietter.

I Granada spilte vi mot Atarfe som vi hadde sett spille tidligere i uken. Dette burde absolutt være en overkommelig affære, men vi klarte dessverre også denne gangen ikke å få marginene på vår side og det ble igjen et knepent tap. Dagen etter var det retur til Malaga.

Den siste treningskampen var en ny kamp mot clinicas rincon. Nå var vi virkelig bestemt på å spille en bedre kamp en det vi gjorde de to foregående dagene. Vi gikk ut på banen og spilte et intenst forsvarspill og ledet faktisk mot laget etter 1. omgang. Vi klarte imidlertid ikke å holde det oppe og vi tapte tilslutt kampen, også denne gang, med ca 40 poeng.

Etter en intens uke med en til to trenings økter hver dag pluss kamper de fleste av dagene har vi fått ekstremt verdifull erfaring før det braker løs med serie 2. oktober. Vi har fått sett hvordan basket spilles i verdens trolig 2. beste basketnasjon og lært mye av dette. Vårt inntrykk er at man generelt sett beveger ballen mye bedre i spansk basket enn det man ser her hjemme. Når en spiller mottar en ball vet han umiddelbart om han har en mulighet til å skyte eller drive og hvis ikke svinges ballen videre og man unngår derfor at spillet stagnerer. Lesing av screener og bevegelse uten ball er andre ting som virker veldig bra drillet inn. Forsvarsspillet var også ekstremt intenst noe som naturligvis gjør at man i større grad blir straffet hvis man gjør feil i angrepet.

Det vi kan ta med oss som var positivt for vår del var bl.a. at vi stort sett klarer å spille ok 1 mot 1 både i forsvar og angrep. Det som skiller her er nok i hovedsak at spillerne er bedre til å ta rette valg og å takle hardt press fra forsvaret. Fysisk var jo Clinicas Rincon veldig gode, men ikke så gode at det ikke er umulig for norske lag og matche. Vi har i alle fall fått en verdifull uke med oss hvor vi har fått samkjørt laget og fått inspirasjon til videre utvikling.

Viktor Schønning og Halvor Laastad Gulliksen

Spillere Frøya Basket